Selvkjørende biler ivaretar all persontransport som ikke er gjennomgangstrafikk. Det er i 2041 den eneste formen for individuell persontransport med motor i Kristiansand – og trolig også i Norge. På de nasjonale forbindelsene E18 og E39 – korridorene som går ut av kommunen og Norge – vil det antakelig fortsatt være mulig å kjøre førerstyrte kjøretøy, men da kanskje i et eget kjørefelt.
Kristiansand er ideell som
testkommune for selvkjørende biler
fordi
1
Kommunen har en størrelse som gjør det realistisk å nå en høy andel selvkjørende biler innen kort tid. Forsker og «global thinker» Henrik Schärfe peker på at det ikke er de største byene som kommer til å gå i front i utviklingen, da byenes kompleksitet vil by på lange beslutningsprosesser.
2
Den spredte bosettingen i Kristiansand kaller på en løsning for fremtiden.
3
Selvkjørende biler kan løse behovet for mobilitet til fremtidens mange eldre – selvkjørende biler kan bli en del av strategien for å ivareta helse og velferd.
4
Høyt kompetansenivå i nærings- og universitetslivet kan bidra til prosessen.
Hovedvegnett for
selvkjørende biler og busser
Kommunens hovedkorridor for transport går fra Vågsbygd via Kvadraturen til Rona. Korridoren forsterkes med superbuss og sykkelekspressvei. Transport utenfor hovedkorridoren skal primært gjøres til fots eller på sykkel, mens selvkjørende biler ivaretar transportbehovet utenfor de sentrale byområdene i sentrum, samt i tettsteder. De selvkjørende bilene blir viktige for «last mile-transporten», særlig for eldre og bevegelsesutfordrede personer, da selvkjørende enheter kan transportere fra dør til dør.
Utenfor rushtid kan selvkjørende biler kobles sammen med superbuss i hovedkorridoren og veksle med minste bilenhet (1-5 personer), slik at kollektivtrafikken blir sømløs. Varelevering foregår også med små selvkjørende enheter.
Delte
transportløsninger
De selvkjørende bilene er i Kristiansand-området en del av kollektivtrafikken og bygger videre på den globale trenden om stadig sterkere delingsøkonomi. Du har ikke egen bil, men er del av en felles bilpool. Dette beskriver også samferdelsminister Ketil Solvik Olsen i et intervju i Dagens Næringsliv: Førerløser busser med stor datakraft optimaliserer byruter og gir økt fleksibilitet og kollektivandel, mens hytteturer og lignende utføres med bil fra en bildelingstjeneste du abonnerer på. I fremtiden vil vi bygge grønne mobilitetssystemer der telefonen er vårt fremste transportmiddel.
Da blir det mye mindre grunn til å
ha halvannet tonn stål til 500.000
kroner stående i garasjen
Ketil Solvik Olsen, Dagens Næringsliv, 31. januar 2017
Selvkjørende og delte transportløsninger vil også frigjøre stor plass i sentrum. Når bilene ikke er aktive, parkeres de på områder utenfor sentrum. Den hyllede OECD-rapporten, populært kalt som Lisboa-rapporten (Urban Mobility System Upgrade. How shared self-driving cars could change city traffic), beskriver gevinstene av dette. Rapporten tar utgangspunkt i Lisboa og det faktum at en privatbil i snitt er inaktiv 23 timer i døgnet.
Ved bruk av selvkjørende delingskonsepter kom de frem til at samtlige av Portugals innbyggeres transportbehov ville bli dekket med bruk av kun 10 prosent av byens bilbeholdning. Og ettersom selvkjørende og delte biler ikke har noe behov for gateparkering ble hele 1.5 millioner m² frigjort – som tilsvarer nesten 20 prosent av byens overflate.
Når er de førerløse her?
Tempoet for utviklingen skjer fort, og Ketil Solvik-Olsen tror selvkjørende biler vil endre bybildet i løpet av perioden for kommende NTP (2018 – 2029). Testforsøk har allerede blitt gjennomført i flere norske byer, og det er vesentlig at Kristiansand igangsetter det samme, for å ikke bli hengende etter i utviklingen.
I Danmark spår Vejdirektoratet at nivå 3-biler (betinget automatisering) vil være på veiene i 2018, mens nivå 5-bilene (full automatisering) er på plass i 2030. Først i 2065 tror de all trafikk vil være helt selvkjørende (se figur under). I Norge derimot mener man alt ligger til rette for en raskere utvikling. Ruter i Oslo er allerede i gang med forberedelser, blant annet gjennom frokostseminar og åpne møter om utviklingen. I oktober tok også 150 mennesker turen til COWIs hovedkontor på Hasle for å delta på byfrokost om selvkjørende biler og paradigmeskiftet i byplanlegging. I Kristiansand vil et tilsvarende arrangement avholdes 16. mars 2017.
Se også:
- Future Talks 2016 – «Henrik Scharfe fortæller om selvkørende busser i Himmerland»
- Ingeniøren – Lær mer om selvkjørede biler
- I Vesthimmerland i Danmark er fire førerløse Olli-busser, med plass til 12 passasjerer, kjøpt inn.
Prosess for
Kristiansand som testby
Organisasjon og tilrettelegging (2017-2018)
Første skritt på veien er å danne en organisasjon med deltakelse fra kommune, region, næringsliv og universitet. Her diskuteres muligheter og ønsker. Kommunens byplanlegging tenkes sammen med selvkjørende biler, med utgangspunkt i bilfritt sentrum. Det foreslås at det legges en plan for utfasing av sentrumsparkering. Veinettet må gjennomgås med hensyn til selvkjørende biler: Hvilke områder er egnede for testforsøk?
Pilotforsøk (2019-2020)
Et eksempel på pilotforsøk er å la hjemmepleien i Kristiansand kjøre med selvkjørende biler innenfor et område. Et slik forsøk er allerede planlagt i Vesthimmerlands kommune i Danmark, da man regnet ut at det samlet brukes ca. 55 fulltidsstillinger årlig utelukkende på kjøretid. Slik frigjøres tid til rapportering under kjøreturen, som effektiviserer arbeidsdagen og dermed også kommunens budsjett. Et slikt pilotforsøk vil også henge tett sammen med utviklingspotensialet ved Campus: Helsecluster, og Kristiansands mål om å bli et velferdsteknologisk forbilde.
Et annet pilotforsøk kunne være den planlagte ringlinjen rundt Kvadraturen, hvor den tradisjonelle bussen byttes ut med en selvkjørende.
Evaluering av forsøk og tilrettelegging av neste steg
Avhengig av resultater, lovmessige og teknologisk muligheter legges en plan for omstilling til selvkjørende biler. Offentlige biler kunne være første steg. Avtaler med næringsliv og områder med boligbygg om å kjøre i delte selvkjørende biler.
Uavhengig av hva Kristiansand velger å gjøre vil de selvkjørende bilene komme og bli en del av fremtiden. Ved å legge til rette allerede nå vil Kristiansand kunne komme i forkjøpet i utviklingen på det norske markedet, og vil slik kunne være med til å prege retningen videre. Denne utviklingen bør også sees i sammenheng med den planlagte verdiskapende fortettingen og det kompetansebasert næringslivet som skal utvikle seg i området rundt Gravane Startup Village.
Superbuss
Det bygges videre på planene for metrobuss, med hovedforbindelser som svarer til våre prioriteringer for verdiskapende arealbruk. Det betyr at forbindelsen inn mot Kvadraturen blir særlig høyt prioritert og at sykehus og universitetet kobles sammen.
Hovedrutene for superbuss
Kvadraturen – UiA
ute via Lundsbrua og Østerveien prioriteres
Sykehuset – Kvadraturen
Egsvei og Vestre Strandgate prioriteres
Sykehuset – UiA
På ny bro sammen med sykler og fotgjengere
Vågsbygd – Kvadraturen – Rona
Rute via E39, E18 og Kvadraturen prioriteres.
Bussen er i 2041 selvkjørende og CO₂-nøytral. Som forespeilet i avsnittet om selvkjørende biler, kan superbussen være en kombinasjon av buss og selvkjørende biler som kobles sammen. Dette for å skape bedre plass og mulighet for høyere hastighet i de viktigste korridorene. I trasé for superbuss kjører bussen/ de sammenkoblede selvkjørende bilene i en egen bane og trenger ikke vike for andre kjøretøy. Dagens prioritering i signalanlegg for busser utvikles. På de overordnede veiene E18 og E39 kan det i rushtid dedikeres areal til superbussen. Dette skjer konkret ved å bruke teknologi til å differensiere bruken av veibanene på ulike tider av døgnet. Beregningseksempel for kapasitet for selvkjørende biler viser 30% høyere vegkapasitet (regnet for én bane med 2700 biler).
Knutepunkter for kollektivtrafikk legges til rette for sømløs overgang til sykkel, bysykkel og mindre selvkjørende enheter. Knutepunkter prioriteres i bydelsentre, Kvadraturen, ved sykehus og ved Sørlandsparken.
Det vil være få og sentrale stoppesteder, med god adgang for fotgjengere og sykkel i tettsteder og sentrum. Dette for å maksimere hurtigheten. Det legges særlig vekt på knutepunktet sentralt i Kvadraturen. Her legges det til rette for innendørs holdeplass. I sentrum vil det sentrale stoppestedet trolig ligge ved Wergelandsparken, bli et stoppested i tilknytting til café, bibliotek eller annen byfunksjon med direkte adgang til innstigning i bussen. Elektriske og utslippsfrie busser hverken forrurenser elelr lager betydelig lyd, og muliggjør dermed innendørs holdeplasser. Dette vil øke komforten til reisende, som videre forventes å øke kollektivandelen. Dette er allerede utprøvd i Gøteborg under prosjektet ElectiCity, som en del av konseptet Green Gothenburg.
Batteridrevne elektriske busser er allerede under uttesting i Oslo.
TILBAKE TIL FORSIDEN
KRISTIANSAND 2041 