Universitetet i Agder (UiA) er blant studiestedene i Norge som utdanner flest sykepleiere, og har godt og anerkjent fag- og studiemiljø. Det er viktig å bygge videre på denne styrken som byen har. Med en økende eldrebølge vil dette skape nye arbeidsplasser til de mange studerende på Universitetet. Dette vil føre til at andelen unge vil øke i byen. Den største andelen av helse- og sosialpersonell er i dag kvinner – 84 prosent på landsbasis. Ved en større vekst vil også dette gi positive ringvirkninger ved at partnere blir i byen.
Ved å videreutvikle studieretningen til også å omhandle teknologi knyttet til helsefagene kan dette bli et nytt satsingsområde for byen med et allerede godt etablert miljø. I tillegg vil helseclusteret kunne hente teknologikompetanse og dra på erfaringer fra de mer etablerte aktørene ved Gravane Startup Village.
Binder helsefagene på UiA og sykehuset sammen
Otra fungerer i dag som en barriere mellom UiA og sykehuset og gjør at samarbeid på tvers blir vanskeligere. Den naturlig koblingen mellom universitetet og sykehuset bør derfor tydeliggjøres med etablering av en bro over Otra slik at kommunikasjonen forbedres. Det gjør veien til sykehuset kortere, og gjør at de studerende knyttes tettere til sitt fremtidige arbeidssted enn hva det er i dag. Dette kan skape nye muligheter for etablering av et helsecluster på Campus UiA.
Ved et nytt transportmønster med sykkelekspressvei og superbuss til UiA og sykehuset, vil områdene knyttes tettere sammen med Gravane Startup Village og Kvadraturen.
Universitetet i Gimle utvikles som et bydelssenter (se kart over bydelssenter her). Nye bedrifter flytter inn i de delene av bygget hvor fakulteter er flyttet til sentrum. Det kan etableres felles møte – og konferansefasiliteter for universitet og bedrifter. Etter flytting av deler av universitetet til sentrum, vil det på universitetet i Gimle være plass til å trekke inn middels store bedrifter. På grunn av begrenset plass i sentrum vil universitetet i Gimle være et ideelt område for virksomheter som er vokst ut av deres lokaler. Nye bedrifter på Gimle vil få felles fasiliteter med studerende på Universitetet og ha en tett kontakt til forskningsmiljø og studenter. Dette vil skape godt samarbeid mellom studentene og de nyetablerte bedriftene som vil være positivt for forskningsmiljøene.
Fremtidsrettede studieretninger
tiltrekker seg nye bedrifter
Samfunnet drives av teknologi. En tilrettelegging for velferdsteknologiske utdannelser ved UiA kan det være starten på et nytt satsingspunkt for byen. UiA er i dag god på teknologiske utdannelser og sykepleierutdannelse. Samarbeid mellom et etablert helsecluster ved UiA, sykehuset og Gravane Startup Village i Kvadraturen vil ikke bare skape gode møtested for bedrifter og studenter – det vil også kunne drive Kristiansand i front innenfor et fagfelt vi vil se mye av i nær fremtid: Velferdsteknologi. Dette er også et fagfelt med et potensielt betydelig marked nasjonalt og internasjonalt.
Dette vil være et grep som møter tre store utfordringer i Kristiansand: Det møter den store andelen av arbeidsledige etter nedgangen i oljeindustrien, det møter eldrebølgen og det møter ønsket og behovet for å få flere studenter til å bli etter endt studietid i byen.
Velferdsteknologi
– hjelper de eldre der de bor
De nye studieretningene knyttet til velferdsteknologi på UiA vil skape nye løsninger som vil hjelpe de eldre til å kunne bo lengre hjemme. Utvikling av løsninger på helsemessige utfordringer ved UiA vil hjelpe de trengende og forenkle hverdagen til de ansattepå sykehuset. Det er også flere velferdsteknologiske løsninger som er i utviklingsstadiet i Norge og som trenger videre utvikling:
Smarthusteknologi
Sensorteknologi som varsler, overvåker og automatisk gir beskjed om at en handling skal bli utført, f. eks å tilkalle hjelp.Smarte sensorer og sofistikerte algoritmer kan på et overordnet nivå også gjøre byer og bygg mer ressurseffektive og sosialt inkluderende, samt å bedre arealutnyttelse.
Robotteknologi
Husholdningsroboter, roboter til personlig hygene og service, sosiale roboter som kan inngå en sosial relasjon som vil minske ensomhet, robotproteser som kan erstatte kroppsdeler, roboter som kan hjelpe til med å gå og spise. Dette er i dag i svært liten grad tatt i bruk i omsorgstjenestene i Norge. Teknologien er der likevel og UiA bør ha som mål å være med å heve kunnskapsnivået i Norge innen feltet.
Sporingssystemer
Kan brukes på demente. Sporingssystemet gir beskjed til pasienten hvor han/ hun er slik at sporing av personen skjer effektivt. En variant av denne teknologien ble tatt i bruk ved Nytt Østfoldsykehus som COWI prosjekterte.
Kroppssensorer
Kan brukes til å overvåke helsetilstanden. Kroppssensorer kan kobles kommunikassjonsutstyr som vil gjøre det mulig å utføre en medisinsk behandling. I kombinasjon med big data vil de også kunne gi signaler om pasienters helsetilstand.
Internet of things og big data
Ved deling av helsedata, som pasientjournaler, medisinske bilder og helseregistre, kan man gi helsepersonell indikasjoner på pasienters helseutvikling.
Det «gode gamle» internettet
Vil bli brukt ved nettbaserte konsultasjoner og behandlinger.
Kilde: Fremtidens alderdom og ny teknologi
UiA kan være en startup for velferdteknologi med tett samarbeid mellom Gravane Startup Village, sykehuset og UiA.
Fra big data til bedre helse
Et område hvor den raskeste utviklingen skjer er innen big data og kunstig intelligens. Selv om det kan virke som idéer i den fjerne framtid, jobber for eksempel allerede IBMs Watson iherdig med å forsøke å knekke kreftgåten ved Oslo Cancer Cluster. En av Watsons kjente anekdoter lyder slik:
Maktesløse leger ved Universitetet i Tokyo (IMSUT) ba Watson om hjelp til å stille diagnose på en pasient med en sjelden kreftsykdom. Ved å sammenligne pasientens genetiske data med 20 millioner kreftstudier og rapporter, kom Watson etter ti minutter opp med en alternativ behandling for kvinnen som led av en sjelden type blodkreft (Kilde).
Helsedata fra pasienter er underlagt strenge regler, med klare føringer både i lover og forskrifter. De strenge personvernreglene kan komme i konflikt med forskning på slike data. Samtidig var resultatet av Datatilsynets årsrapport Personvern 2017. Persontilpassing og kunstig intelligens talende: 57 prosent ønsker å få varsler fra helsetjenesten dersom de er i faresonen for å utvikle en livsstilssykdom som kan forebygges, og hele 65 prosent kunne tenke seg å dele informasjonen for å bidra til medisinsk forskning. Regjeringens prioriteringen taler også i samme retning: De vil ha flere åpne offentlige data slik at gründere og utviklere kan lage nye og spennende tjenester på nett, for slik å skape nye arbeidsplasser.
Les også: Slik kan fremtidens legebesøk bli
En styrking av Eik-Gimle- og sykehus-forbindelsen vil kunne bidra til å tiltrekke seg bedrifter og kompetanse som kan ha svar på morgendagens teknologiske og helsemessige utfordringer. Dette vil gi en symbiose der teknologi og helse møtes.
TILBAKE TIL FORSIDEN
KRISTIANSAND 2041 